Wee ❤ Kapittel 14 handler om familie og familiemønster, skikk og bruk, sivil status, feiringer, negative og positive følelser og mål, vekt og lengde. Noen ganger blir jeg forvirret når man snakker om familiemønster og forhold her i Norge. De har ulike navner, og familiemønster kan være komplisert. Ja, vanligvis har vi store familier på Filippinene men det er litt lettere å spore slektstreet (family tree).
Selv barna til vertsfamilien min blir forvirret om navnene. Morfar? Farfar? Farmor? Svigermor? Ha! I Danmark har de morster, osv. På Filippinene kaller vi mormor og farmor og alle gamle kvinner “lola”, og vi kaller farfar, morfar og alle gamle menn “lolo”. Alle barna kaller vi dem “anak”, både jenter og gutter.
Så.. hva med tittelen? Jeg fikk uttrykk fra en tekst fra boka som handler om det lange livet av en 90-årig dame. Hun forteller om hennes liv — mannen sin, familien sin, og bursdagfesten sin. Mannen til henne døde for mange år siden, men hun kan huske ham tydelig. Hun sa at han var alltid positiv og i godt humør. Bestandig sa han at man måtte ta det med ro.. at alt skulle ordne seg. 😉 Jeg trenger det. Jeg må ta det med ro også og ikke bli redd av fremtiden.
Sånn. På filmen leser jeg om forberedelsene til bursdagfesten av dama. 😀
PinayOdyssey 