Etter en stund finner jeg igjen motivasjon til å skrive en post her på bloggen om min norsk opplæring. Jeg sitter på sofaen og tar en pause fra å se på TV serien Game of Thrones, mens min kjære jobber litt på PCen. Dette er en ganske deilig kveld hos ham. I morges gikk vi på fjellet. Deretter handlet vi mat og dagligvarer, og så hjalp han meg å lære noe norsk vokabular. Klokka fem spiste vi pepperbiff med karamellisert poteter til middag, og etter dessert koset vi oss foran TV. Men nå, noe viktig har skjedd på jobben sin, så måtte kjæresten min jobbe.
Men det går helt greit. Da finner jeg tid til å skrive noe her og fortelle om barndommen min og meningene mine om samliv, ekteskap, osv. Jep, kapittel 2 av Stein på Stein boka, som blir brukt for nivå B1, handler om familieliv, eksteskap, barndom, og barneoppdragelse.
Jeg har tre søstre, to yngre og en store. Vi hadde det veldig morsomt sammen da vi var ung og bodde hos foreldrene våre. Mammaen og pappaen til oss er de beste i hele verden! Vi manglet mange ting i livet, men Mamma og Pappa gjorde alt de kunne for å sende oss barn på skole. De gjorde alt så vi kunne ta noe utdanning og bli klare til å overleve livets utfordringer, uansett hvor vanskelig det kan være. Jeg og søstrene mine er takknemlig for dem, fordi de tok vare på oss, og at de blir sammen i fremdeles.
Jeg synes at det er veldig viktig å ha begge foreldre når barna vokser seg. Jeg tror at en familie er grunnlaget av en godt samfunnet, så det hjelper hvis det er to voksne som hjelper hver andre med barnaoppdragelse. Å ha begge to balanserer alt, fra å disiplenere barna til å lage viktige avgjørelser. Da vi, søstre og jeg, vokser opp hadde vi skema for å dele husarbeid og andre ærend. Jeg innrømmet at det var ikke lett å gjøre husarbeid, da du hadde mange tanker av å leke med venner, se på TV eller gjøre lekser eller hobbyer. Jeg likte å gjemme meg inne på rommet mitt, og så måtte Mamma røpe til meg noen ganger før jeg oppnådd arbeidet. haha På den tida er det greit å gjøre fysisk avstraffelse til barna. Jeg er imot det, men det gjorde meg disiplinert.
Voksne bestemmer alltid på Filipinnene. Mannen har makten i huset, og det er vanlig for kvinner å bli hjemme og skape et godt hjemme. Konene passer på barna mens mannene jobber. Det er også veldig viktig at barna respekterer de eldre, ved å bli på rommet deres når det er gjester og å holde stille når foreldrene snakker. I dag er det litt annerledes. Barna får rett til å bli barna og til å bli hørt, og kvinnene trenger ikke å bli hjemme hvis de har ingen lyst. De kan også ta en utdanning nå til dags, og følge en karriere hvis de vil. Derimot har vi fortsatt ingen barnehage. Da blir barna oppdraget av foreldre, særlig mammaen, eller av andre familiemedlemmer f.eks. besteforeldre, tanter, osv.
Når vi snakker om samliv, det vil si at på Filippinene er det forsatt uvanlig å bli samboere. 80% av befolkningen er roman katolsk, eller kristne, så normen er å gifte seg med noen først. Vi har også ingen skilsmisse, så det er vasnkelig å slutte seg fra ekteskapet. Dette systemet har både positive og negative sider, og det skal ta så lang tid hvis jeg skal fortelle om alt. Men jeg kan si for meg selv at å ha ingen skilsmisse å tenke på gjør mennesker ansvarsfulle av ekteskapet og barnaoppdragelse.
Ok.. Nå er kjæresten min ferdig med å jobbe. De måtte fikse noe, fordi alle IT systemet av jobben til ham var nede for noen timer, og det var en alvorlig ting. Men alt går bra nå… så skal vi fortsette med å kose oss. Hehe. 🙂 God helg!
PinayOdyssey 