Hallo! Nå skal jeg skrive noe om hjemlandet mitt. Kapittel 5 handler faktisk om Norge — innvandring, utvandring og befolkningen. Men jeg tror at siden jeg har fått vite om det, skal jeg skrive om de samme emnene, men som er knyttet til et annet land jeg kjenner godt. (Ha! Jeg prøver å bruke de nye ord og uttrykk jeg har nettopp lært fra de siste kapitlene.)
Filippinene hadde aldrig en homogen befolkning. Vi var en koloni av Spania i over 350 år, men selv før besto vi av forskjellige raser, de fleste av dem kom fra Asia og Oceania. Filippinene var en muslimsk kongerike før, og i 1500-tallet ble oss erobret av spanjolene. Det var andre land som var interessert i øyenene, men det var Spania som skilte seg ut. I løpet av de siste årene av 1800-tallet fikk oss friheten og selvstendighet. Å være en koloni av Spania i mange år førte til en stor endring i religion og levemåter. Ca 85% av befolkningen er roman katolske, ca 5% er muslimske, og resten følger andre tro, agnostiker eller ateist.
Men det var bare for en kort periode. USA overtok Spanias plass på landet. I midten av 1900-tallet ble landet involvert i Verdens Krigene. Japan prøvde å ta over landet, men de tapte. Etter alt som har skjedd i historien, ble Filippinene et suverent land til slutt. Og på grunn av sitt strategisk lokasjon flyttet mange mennesker fra alle kanter av verden dit. Det samme skjer med Filippinere. Mange bestemmer å jobbe i utlandet og migrere seg og hele familien.
Siden det var flere land som ville erobre landet før, begynner vår befolkningen bestått av mange forskjellige mennesker, både fra vestlige og den østlige siden av verden. Etniske filippinere bor fortsatt i gruppe på fjellene i hele landet, men mange av dem begynner å reise seg til byene, eller prøver å tilpasse seg til moderne levemåter ved å gå på skole.
Jeg er selv en utvandrer. Jeg flyttet ut i 2013, og har bestemt å bli i Europa for en lang tid, i evighet kanskje? Jeg elsker Filippinene, og lengter etter den, savner gamle venner og familien, men livet i utlandet er mer utfordrende for meg. Og det skal jeg ha. Jeg liker utfordringer godt. Alt er usikker og vanskelig, men det gir mer tilfredstillelse og fornøyelse når man klarte det!
Agh.. det er så mange tanker å skrive, men hvis jeg skal fortsette å bo i Norge må jeg stå på på jobb. 🙂 Dagen er nesten slutt uansett. 😉
PinayOdyssey 