Heisann! Maerose her. I dag har vi et veldig deilig vær. Sola skinner, og man kan gå ut uten så mye klær på seg. Jeg gikk ut i morges, men nå må jeg bli hjemme for å lære mer norsk. Jeg vil møtes med kjæresten min, men han bestemte å bruke fridagen sin ved å være alene. Det går greit likevel. Jeg har forstått at selv om et par mener å være sammen, må de noen ganger gi tid og avstand til hverandre. De er to ulike mennesker med forskjellige levemåter og meninger, og den beste man kan gjøre er å la det andre være. *wink*
Nå skal jeg skrive om skole og utdanningsystem på hjemlandet mitt. Jeg har lært om Norges utdanningsystem. Da skal jeg beskrive hvordan det går på Filippinene.
Barnehagen eksisterer ikke på øynene. Vanligvis blir barna oppvokst hjemme, slik at konene blir hjemme og er forventet å skape et godt hjem. I dag er det annerledes. Kvinner har rett til å utdanne seg, og likestilling er på vei, men i det hele tatt har vi et patriarkalsk samfunn. Forledrene kan velge mellom offentlige skole og private skole. Offentlige skolene er gratis, men de er mer utfordrende. Antall studenter er stor og ofte mangler de læremateriell og bedre fasiliteter.
Når barna blir 6 år gammel bør de begynne å gå på grunnskole eller elementary or primary school. Grunnskolen varer i seks år og den er obligatorisk. Etterpå går de på ungdomsskole eller high school i fire år. Ungdommer er oppfordrer å fortsette på ungdomsskolen, men den er ikke obligatorisk. For tre år siden ble systemet endret. Ungdomsskole varer i seks år nå. Det betyr at man skal gå på skole i tolv år før det er mulig å velge mellom yrkesfaglige utdanningsprogram og høyskole (college) eller universitet.
Mange filippinere bestemmer å slutte med utdanning etter ungdomsskole. De er forventet å jobbe for å hjelpe familiene deres. I tillegg er videregående skole veldig pengekrevende. Jeg var heldig å få opptakk på universitetet, men jeg måtte jobbe i samtidig for å betale semester avgift, kost og losji.
På Filippinene er engelsk, matematikk og vitenskap de viktigeste fagene. Elevene lærer også filipino, historie, religion, sosial og personlig etikette (Values education, formerly GMRC or Good Manners and Right Conduct), og praksis utdanning (Technology and Livelihood Education). Musikk, kunst og gym er blant sammen i et fag. Med det nye systemet lærer elevene fremmedspråk også.
Elevene får karakterer og disiplin er strengt. Det er viktig å ha respekt for lærerne. Det betyr at unge må ikke bruke fornavn på læreren. På Filippinene bruker vi også honorifics når vi snakker med eldre eller myndighetene, både hjemme, i skole eller på jobb. Dessuten bruker skolens personell og elevene skoleuniform. Det er sant også med noen arbeidsplasser. Filippinenes universitet er det eneste som krever ikke skoleuniform.
Jeg har skrevet mye om utdanningsystemet og skole normer, synes jeg. hehe Jeg skal ta en pause. Skal fortsette med det neste kapitlet etter en stund. 😉