Kapittel 8: Jobbe, jobbe, jobbe

Hallo! Så vanskelig å tenke på en tittle for denne posten. 😛 Kapitlet handler om jobbsøking, CV og intervju, arbeidsmiljø, likestilling i arbeidslivet og uformelle regler. Det står på boka ikke så mye om de uformelle reglene. Jeg synes at de er avhengig av kulturen som man har i bakgrunnen. Man kan si at alle må følge med norsk kultur og regler når de er i Norge, men  “alle må ikke være like og tenke likt på en arbeidsplass”.

Den første dialogen var morsomt, at jeg burde vise det til kjæresten min. To innvandrere snakker sammen om den nye jobben en av dem har fått. Den ansatte forteller om hvordan han ble ertet av to andre kollegaene på grunn av at han reiste seg for sjefen sin. De lurer på om nordmenn “er akkurat ikke høflige”. Jeg lo og tenkte at det var humoristisk. Derimot har jeg lest noen kommentarer på facebook av utenlandske arbeidstakere og innvandrere om uhøflige nordmenn på arbeidsplass og på bussen eller toget.

Uansett har jeg gode erfaringer med nordmenn. De kan være ‘fjernt’ og antisosial, men på andre måter er de varme og snille. Vertsfamilien min spurte meg hvis jeg ville være med på ferie siste jul og sommerferie, og de og besteforeldrene hadde vært gjestfrie. Selvfølgelig måtte jeg hjelpe dem med noe husarbeid og barne-passing, men i det hele tatt er de hyggelige å være sammen med.

Dermed er jeg uenig at nordmenn er akkurat uhøflig. Vi har bare forskjellige kulturer og tradisjoner og normer, slik at hva vi synes er høflig kan være uhøflig til dem, og vice versa. Men jeg må si at det er en absolutt moral, tror jeg! For eksempel, det var tre danske unge som røyker  på bussholdeplassen. Jeg ba dem om å sitte på benken med meg, men etterpå røyker de på ansiktet mitt! Jeg dekket min nese, men de lo og fortsatte å gjøre det. Så jeg sto opp og sa til dem at det var uhøflig å røyke på ansiktet til andre mennesker som hadde vært snill til dem. Et gamle par kalte meg og ba meg om å sitte med dem. De sa at de så hva ungene hadde gjort. De beklaget og ironisk nok sa” Hva kan vi gjøre? De er danske unge.”

Til tross for hva ungene hadde gjort var jeg glad at verden var god. 🙂

Okay.. Ut i arbeid. Det skal jeg fortsette gjøre. Jeg kaller min jobb nå som en falske jobb, og ønsker en riktig jobb i framtiden. Jeg vil ha en jobb som vil gi meg flere rettigheter og trygghet. Den trenger ikke å være noe som man kan tjener høyet, men det er viktig at jeg trives.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s