Heisann! Dette kapitlet er veldig interessant å lese! Jeg visste at Norge har oljerigger som gir landet store inntekter. Og kapitlet ga meg mer innsikt om hvordan oljeeventyret begynte og hvordan myndighetene beholder kontrollen over petroleum industrien.
Norge begynte å bore hull i Nordsjøen ved hjelp av utenlandske oljeselskaper i 1960-årene. De hadde ikke teknologi til å lete etter et oljefelt. Derfor måtte de ba hjelp. Etter flere år fant de ingen, da pakket oljeselskapene sammen, unntatt det amerikanske selskapet Phillips Petroleum. I 1969 traff Phillips Petroleum et oljefelt midt i Nordsjøen.
Myndighetene sørget for avtaler med utenlandske oljeselskaper for å få gode inntekter til Norge og beholde kontrollen over industrien selv, inntil staten opprettet et eget selskap, Statoil. Norge produseres olje og gass, men produksjonen av gass blir viktigere. Nå er Norge verdens sjette største oljeeksportør og nest største gasseksportør.
Petroleumsnæringen betyr for mye for Nordmenn. De plasseres inntektene fra industrien i Statens pensjonsfond, eller Oljefondet. Ifølge boka er oljefondet det største statlige fondet i verden. Det høres kjempe bra ut. Tenk på det: nye generasjoner av nordmenn får oljefondet, ikke en stor gjeld, slik som hva skjer med unge filippinere. Hjemlandet mitt må låne penger fra first world land til å bygge infrastruktur og forbedre økonomien.
Jeg har også lært fra kapitlet om negative virkninger av olje- og gass-produksjon til miljøet og verdens klimaet. Petroleum industrien fører til forurensning som skader natur og miljø. Klimaendringer er en stor problem vi har i dag. Miljøvernere jobber for å beskytte miljøet og naturen mot skadelige virkningene av enkelte næringer. Norge er klar over det. De jobber for å hindre inngrep i naturen, så tenker de på andre typer industri og utviklingen av alternative energikilder. Jeg vet ikke hvordan de gjør det, men de må ikke skade den vakre naturen de har bare for å få mer inntekt.
Til slutt leste jeg om “Norges mest lønnsomme innvandrer”, en irakisk geolog som heter Farouk Al-Kasim. Han var utdannet i London, og giftet seg med en norsk kone. Han jobbet som oljegeolog i Irak, og etter sønnen ble syk flyttet det ut til Norge. Han fikk jobb som rådgiver for Industridepartementet og hjalp den norske staten med å utvikle reglene og god kontroll over olje- og gass-produksjonen,
Kanksje bør jeg vurdere å få utdanning om oljevirksomheten. Jeg synes at det er veldig god inntekt hvis man jobber i oljebransjen. Man også får mulighet å jobbe i mange land. Men det betyr også at jeg vil ikke ha nok tid til å være sammen familien og vennene. Hmmm…
PinayOdyssey 